|
Om
Larsnes/Gursken
Etter ein svak 2003 sesong der både Gursken og Larsnes rykte ned
frå 5. divisjon, og hadde problem med å skrape saman 11
spelarar til kvar kamp, valde dei å slå seg saman.
Suksessen for samarbeidslaget slo til umiddelbart. Etter at laget tok
2. plass i 6. divisjon avdeling B, slo dei sigersvande Fiskerstrand
i kvalifiseringskampane. Men opprykksfesten slutta ikkje der. Året
etter kom laget sterkt med 8 sigrar og 1 uavgjort på dei siste
9 kampane. I siste serierunde måtte laget ta fleire poeng enn
Spjelkavik2. Gursken/Larsnes gjorde jobben sin og vann 4-2 over FKS2,
men var avhengig av allereie opprykksklare Hovdebygda for å passere
Spjelkavik2. Hovdebygda gjorde jobben sin, vann 2-1, og samarbeidslaget
kunne juble for opprykk.
Den første sesongen i 4. divisjon vart knallhard for laget som
fekk kallenamnet GuLars her på sida ein gong ifjor. GuLars måtte
vente til 5. serierunde før dei kunne juble for poeng. Då
vart sjølvaste Blindheim slått 2-1 heime i Gursken. Laget
fekk då ein oppsving, tok 10 poeng på 5 kampar, og var plutseleg
over nedrykksstreken. Men så kom gamle synder igjen, og hausten
var mørk i Sande dette året. Laget kom på 11. plass
og nedrykk var eit faktum heilt til Skarbøvik fann på å
trekke 2. laget frå 4. divisjon. Dermed var GuLars igjen klare
for 4. divisjon, berre veke etter at dei hadde rykt ned.
Då Gursken og Larsnes stod på eigne bein, var Gursken mest
kjent for talentutviklinga si, medan Larsnes var laget som hadde dei
beste plasseringane, med fleire sesongar bak seg i 4. divisjon.
Styrke:
Teknikk
Talentutvikling
Entusiasme
GuLars viste seg ifjor som eit lag med fleire gode teknikarar og var
då absolutt ikkje noko kick-and-run lag. Fin fotball langs bakken
og gode enkeltprestasjonar fekk vi sjå både på Larsnes
og i Uggedalen. Spesielt Gursken har vore flinke på talentutvikling,
og Hødd har nytt godt av dette. I fjor sommar stakk Andreas Brune
Rekdal frå GuLars for å spele i den blå og kvite Hødd-drakta.
Publikummet på Larsnes var både talrikt og engasjert, og
støtta laget med heiing då dei trang det som mest. Flott
stemning på Larsnes.
Svakheiter:
Defensivt
Ujamt lag
Borteform
GuLars sleit defensivt ifjor og slapp inn 3 mål i snitt. Laget
har sluppe inn endå meir i vinterens treningskampar og må
stramme opp organiseringa dersom det ikkje skal bli nedrykk (i år
også). GuLars har fleire dyktige fotballspelarar, men når
ein må stille med 11 mann på bana, blir det for ujamt. Halve
laget høyre heime i 3.-4. divisjon, medan andre halvparten fortsatt
er på 5.- 6. divisjonsnivå. GuLars tok ifjor 14 av sine
17 poeng heime. Ein bortesiger er for svakt og det er spesielt defensivt
det gjekk gale på utebane. Vi trur at Gulars også i år
må belage seg på å ta poenga heime.
Vårt tips: 9. plass
Vi trur GuLars blir nokre hakk betre enn ifjor, og held seg vekke ifrå
den verste botnstriden. Kampresultata i vinter er langt betre enn på
same tid ifjor, og laget har fått tak i ein god spelar som Steffen
Moltu, med rutine frå 3. divisjon. Thomas Sætre-Hauge er
etter det vi veit fortsatt GuLars-spelar, og med han er laget garantert
nærmare 20 mål. Dersom ein unngår skader på
sentrale spelarar kan GuLars bli den store overraskinga i divisjonen,
men vi trur stallen er for sårbar og at laget endar på 9.
plass.
Nøkkelspelar: Steffen Moltu, Johnny Moltubakk og Thomas
Sætre-Hauge.
Vårt GuLars-minne: To nerverpirrande seriekampar mot dette
laget ifjor. Det enda med siger heime og uavgjort borte. Elles huskar
vi GuLars si alltid imøtekomande og engasjerte lagleiing. Slik
skal det vere.
|